Nå skal jeg ikke bare syte faktisk; I orkesteret har vi spilt Beethovens tredje symfoni og tredje klaverkonsert, med John Lill som solist(!) og Peter Szilvay som dirigent. Det har vært dødsmorsomt, og jeg savner det allerede. Jeg har i tillegg faktisk møtt (minst) tre som skal begynne på Toneheim med meg om to uker.
Men da jeg på toget oppover trudde det ikke kunne bli verre (les de to forrige innleggene), viser det seg at jeg trudde skammelig feil. Da hadde jeg i hvert fall ipod. Vel, jeg har det nå også, men nå er øreproppene er ødelagte. Takk, verden - jeg liker deg også. Men heldigvis: nå er det et par folk her som skal kjøre tog med meg! Hurra!!! Endelig en gang verden smiler til meg i samme setning som nsb :-D
